Tajganen Cæsar på kennel Vinterskogen
Omkring 1.april 2004 kom Tajganen Cæsar fra Eidsvoll karantenestasjon til kennel Vinterskogen. Cæsar er en familiehund hos oss, men får i tillegg "jobb" ved Øya videregående skole (http://www.oya.vgs.no/).
Tajgan er en mynde, ganske lik afghansk mynde eller saluki. Den er forholdsvis kraftig til å være mynde, med en del pels, særlig nedover sidene og beina. Pelsen blir ca. 7-8 cm lang. Som andre mynder, brukes den til å jakte på vilt. Tajganen kommer fra Kirgisistan, der den følger nomadefolk i fjellområdene. Nomadene bruker den til jakt alene eller i små grupper, og den kan jakte sammen med rovfugler. Nomadene holder kveg, og hundene bidrar til å beskytte kveget ved at de jager rovdyr unna kvegflokkene. Jakt med tajgan foregår ofte til hest. Tajganen finnes nesten ikke utenfor Kirgisistan, og siden 1997 har det vært forbudt å eksportere rasen. De renrasede hundene som er kommet til vesten etter den tid, er ført ut med spesiell tillatelse fra Tajganklubben i Kirgisistan.
Cæsar kom til Norge som en gave sammen med kullsøsteren Cleopatra. De
to var ment som gaver til Norges Konge og Statsminister, og ble etter hvert
tildelt nye hjem av ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, som fikk det
praktiske ansvaret for å finne folk som kunne ta vare på de kostbare hundene.
Cæsar er en spesiell hund. Han er en mynde på omkring 74 cm i skulderhøyde, og dermed kennelens største hund. I det daglige er han familiemedlem og medlem av hundeflokken. Han får være med og trene foran slede, ATV og hundevogn med samojedhundene, og han får løpe løs på vår egen eiendom sammen med lundehundene. Om sommeren får han bære kløv og ligge i telt, om vinteren er han med på fjellturer. Tajganen en kjent for å være en mynde med sterk jaktlyst. Vi har valgt å dempe dette så mye vi kan. Cæsar kan derfor gå løs på gårdstunet mens sauene våre beiter bak låven, han står rolig og ser på når sauen tas ut av fjøset hver morgen. Kaninene må vi derimot passe, selv om et tydelig ”nei” er nok til å hindre ham i å jakte. Cæsar er snill og omgjengelig overfor familiens medlemmer både på to og fire ben, men overfor fremmede kan han være mer vaktsom. Dette skriver seg nok delvis fra den opprinnelige funksjonen til rasen slik den brukes i hjemlandet Kirgisistan, men kanskje også den spesielle oppveksten. Han og søsteren hadde nok en nokså traumatisk reise fra Kirgisistan i flyet til Norge, bare tre måneder gamle. Hans oppvekst på karantenestasjonen på Eidsvoll var så god som den kunne få blitt, men manglet naturlig nok den miljøtrening en hund normalt skal få når den vokser opp i en familie.
Cæsar trives med de oppgavene han har hos oss. Pussig nok elsker han å løpe i tispannet sammen med samojedhundene, og vet nok ikke at han ser ganske pussig ut der han lunter av gårde mens de hvite hundene traver så fort de kan. Han er akkurat like glad i å gå tur i skogen sammen med lundehundene, og er neppe klar over at de knapt når ham til kneet når de springer om hverandre i skogen. Han manøvrerer utrolig dyktig mellom trær, stup og steiner i det ulendte terrenget i en uhyggelig høy fart.
1